Sosial kompetanse som buffer mot psykiske vansker

Forskning viser at sosialt kompetente barn er bedre rustet til å håndtere stress og psykososiale belastninger. Sosial kompetanse fremmer gode vennskap og relasjoner og bidrar dermed til økt livskvalitet, trivsel og glede. Det er derfor avgjørende at barn som har foreldre med kroniske smerter blir sett og ivaretatt av helsepersonell og lokalsamfunnet. Økt oppmerksomhet til barn og unge som har foreldre med kroniske smerte er nødvendig for å bedre situasjonen for hele familien.

Kaasbøll_portrett

Jannike Kaasbøll står bak studien «Foreldres kroniske smerte og aspekter av psykisk helse hos ungdom».

Kroniske smerter påvirker en betydelig andel av den voksne befolkningen, og mange av disse er foreldre. Kronisk smerte medfører stor reduksjon av livskvalitet, tap av funksjon og arbeidsevne, og behandlingen er ofte krevende. Å leve med kroniske smerter medfører økt risiko for søvnproblemer og depresjon. Samfunnsmessig er kronisk smerte en utfordring, og det er rimelig å omtale kronisk smerte som et folkehelseproblem. Selv om det har vært økende oppmerksomhet på barn av foreldre med kroniske smerter siden slutten av 1980-tallet, er forskning på psykisk helse blant ungdom som lever med foreldres kroniske smerte begrenset. Mesteparten av forskningen innen dette området har vært utført med små kliniske utvalg av yngre barn, ofte uten informasjon om fedres helsetilstand.

Foreldres kroniske smerte og psykisk helse hos ungdom
I doktorgraden «Foreldres kroniske smerte og aspekter av psykisk helse hos ungdom» (Kaasbøll, 2015) ble svarene fra 3227 ungdom i alderen 13 til 18 år som hadde deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)-studien, analysert. Disse 3227 hadde alle med begge foreldrene i undersøkelsen. Det er gjort separate analyser for jenter og gutter, og sammenhenger mellom foreldres kroniske smerte og ungdoms psykiske helse ble undersøkt. Med kronisk smerte mener man i dette tilfellet langvarige smerter som varer eller har vart i minst ett halvt år. Det er også delt inn i en anerkjent styrkeskala fra 1 til 6 hvor 6 er det sterkeste. Kun foreldre med styrke 4, 5 og 6 er med i utvalget. Både guttene og jentene hadde en doblet risiko for angst og depresjon sammenliknet med referansegruppen, altså de i HUNT-undersøkelsen som ikke hadde foreldre med kroniske smerter. Videre rapporterte guttene en større sannsynlighet for at de startet med røyking og alkohol enn sine jevnaldrende. Jentene rapporterte lavere nivå av selvtillit og sosial kompetanse.

Kan sosial kompetanse beskytte mot psykiske vansker?
Beskyttende faktorer er elementer som øker sannsynligheten for at ungdommer med økt risiko ikke utvikler problematferd eller får tilpasningsproblemer i ungdomstiden eller i voksen alder. Beskyttende faktorer kan fungere som et skjold når man befinner seg i risikosonen. God sosial kompetanse, det å mestre sosialt samvær med andre, har i en årrekke blitt betraktet som en viktig komponent for psykisk velvære. Forskning har vist at sosialt kompetente barn er bedre rustet til å håndtere stress og psykososiale belastninger. Sosialt kompetente ungdommer kan i større grad være bedre i stand til å balansere egne og andres behov, og samtidig søke sosial støtte hos andre.

Ved hjelp av data fra HUNT-studien, undersøkte vi om sosial kompetanse hos ungdommene påvirket sammenhengen mellom foreldres kroniske smerte og ungdoms angst- og depresjonssymptomer, og om det var forskjeller mellom jenter og gutter (Kaasbøll mfl., 2018). Vi fant at sosial kompetanse delvis påvirket sammenhengen for jenter, men ikke for gutter. Lav sosial kompetanse hos jenter bidro til økt risiko for angst- og depresjonssymtomer, når foreldre hadde kroniske smerter.

Behov for forskning og intervensjon
Sosial kompetanse og angst- og depresjonssymptom kan gjensidig påvirke hverandre. Videre kan det være ulike grunner til at kronisk smerte hos foreldre kan bidra til lav sosial kompetanse hos barna – som igjen kan øke deres risiko for angst/depresjon. Blant annet kan samspillet mellom gener og miljø, sosial læring og omsorgsbyrde ha betydning for hvordan og i hvilken grad jenter og gutter blir påvirket.

I 2009 vedtok Stortinget endringer i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal bidra til å dekke informasjonsbehovet og nødvendig oppfølging hos mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Til tross for at det er dokumentert at barn av foreldre med kroniske smerter og andre kroniske sykdommer kan ha økt risiko for blant annet psykologiske utfordringer, har denne gruppen av barn og unge hittil ikke blitt satt søkelys på i samme grad som barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom. Det er viktig at barn som har foreldre med kroniske smerter blir sett og ivaretatt av helsepersonell , slik at de tilbys hjelp og støtte som kan virke forebyggende for senere vansker.

Barns viktigste arena for sosial utfoldelse er vennskap. Gjennom vennskap lærer barn grunnleggende sosiale ferdigheter. Foreldre påvirker barns relasjoner med sine venner gjennom foreldre-barn relasjoner, gjennom å veilede i samhandling med venner og gjennom å tilrettelegge for samhandling med venner. Sykdom hos foreldre vil alltid berøre barna på en eller annen måte. Det er derfor viktig at barnehage, skole og lokalsamfunnet for øvrig kan være sentrale arenaer for å fremme sosiale ferdigheter. Det er behov for mer forskning på ulike mekanismer som kan beskytte mot psykiske vansker eller virke helsefremmende når foreldre har kroniske smerter. Økt oppmerksomhet, forskning og hjelp til barn og unge som har foreldre med kroniske smerte er nødvendig for å bedre situasjonen for hele familien.

Referanser:
Kaasbøll, Jannike. «Parental Chronic Pain and Aspects of Mental Health in Adolescent Offspring: The HUNT Study.» (2015). Doktorgradsavhandling, NTNU, 2015:167
Kaasbøll, J., Ranøyen, I., Nilsen, Lydersen, S., Indredavik, M., S. (2018). Parental chronic pain and internalizing symptoms in offspring: the role of adolescents’ social competence – the HUNT study. Journal of pain research. 2018:11 Pages 2915-2928.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s